Jeg bare lurer.

Våknet opp med bedre humør i dag. Fått skrevet innlegg på bloggen igjen. Det var godt å få startet opp igjen. Tror ikke jeg har godt av for lenge pauser jeg, og at det igjen gjør meg fustrert.
Har tenkt litt med det å være sub. Mener selv at sub er ikke noe du blir, men er født som. Det trengs sikkert vekkes opp i deg, for det kan jo ligge langt bak i deg. Føler at jeg skal nesten sammenligne meg med en som er homofil. At det er en legning som ligger i deg fra du blir født.

Føler at det er to typer sub, den suben som synes det er spennende både det med klesvalg og utstyr og at det blir mer show, litt mer action. Nesten som en artig hobby. Det er jo nesten blitt en trend. Bare se på den nye moten det, bondage er jo inn nå.
Mener ikke at det er noe veien med å være sånn eller sånn, men bare lurer på om det er forskjellige typer.
En annen ting jeg har tenkt mye på, hvis vi tar for oss ei ung sub, litt usikker på seg selv, men vil være med og populær. Husker jo den gang da alle gikk med like klær, samme det om du kledde det eller ikke. Jakka skulle en ha på seg. Også møter denna jenta da en Master som overhode ikke har peiling, men fått info via filmer og kammerater. Og setter igang med denne suben. Vet hun helt sikkert om dette er noe for henne? Hva med skadene hun kan få i sjela si, som popper opp om 10-15 år.

Bare lurer på hvor sikker en kan være på seg selv når en er så ung. Snakket med en her om dagen, og han var en dreven Master holdt på i mange år. Men han var jo bare unge gutten. Hva hadde jeg sagt hvis jeg var 23 år og møtte han? Wow, stilig, og hvis han da i tillegg sa at jeg var sub så ville det gjort meg kjempe nyskjerrig. Var han i tillegg dritkjekk ville jeg dånt.
Så er det den mer stille suben, der det ligger helt inn i margen på en. Kan ikke gjøre noe motstand om en aldri så mye vil. Det er da jeg lurer på om det da ikke kan kalles en legning.
Vi ble jo satt i samme bås som pedofile, tyvtittere, pyromaner mm. og ble kalt eller blir kalt parafilier. For vi er vel ikke blitt friskmeldte enda.

Tenk den dagen en kunne sagt til seg selv:"Jeg er sub jeg, og jeg er stolt av det". Men det blir nok mange mange år til evt. det skjer.

Så lenge begge parter gjør noe og begge samtykker, ser ikke jeg på det som noe sykdom da.
Mens derimot hvis noe blir utøvd og den andre ikke vil, da blir det helt noe annet.