Dette er meg:

* Opererer nå som Miss Pain, etter flere år som painsub.

* Har opplevd mange av mine fantasier, også dem jeg ikke trodde var mulig

* Veldig seksuell person, ikke en dag uten å være kåt


* Veldig hyggelig om du kan skrive kommentarer på det jeg legger ut.
Det gir en mer giv til å skrive mer å legge ut flere bilder/videoer.

Og det blir ikke spor etter deg så lenge du velger Annonym profil og bare skriver et nick, sånn at jeg kjenner deg igjen.


*********************************************

* Now I'm operating as Miss Pain, after several years as painsub/slave and submissive.

* Have experienced many of my fantasies, even those I didn't think was possible.

* A very sexual person, not one day without being horny.


* Would be nice if you left a comment on my blog while looking around. That turns me on and makes me want to put out more stories and pictures.

søndag 11. april 2010

Hvordan vi opplever pains subspace

Master W:

Det å sette sin sub/slave i subtrance er noe helt spesielt og som krever mye oppmerksomhet og varsomhet fra Master. I subtrance blir sub'en virkelig fullstendig viljeløs og i en tilstand der hun/han ikke er istand til å sette egne grenser og der evt. stoppsignal ikke fungerer fordi sub'en/slaven ikke lengre er i stand til å føle eller kjenne sine egne begrensninger.

I utgangspunktet kan man ikke tvinge en sub/slave over i subtrance. Det er en tillstand sub'en/slaven selv velger å sette seg i. I slike forhold er selvsagt tillit og trygghet alfa omega ellers vil ikke det være mulig å havne i denne tilstanden.

Slik jeg har opplevd painsub's subtrancer, går hun inn i sin egen verden, mister kontroll over kropp, tid og sted og rett og slett "flyter" avgårde i nytelse og en trancelignende tilstand.

Det å kunne dele denne stunden og ikke minst "oppvåkningen" i etterkant, en oppvåkning som er utrolig følsom og som er følelsesladet ettersom sub'en returnerer fra en tilstand der hun nærmest har vært "bevisstløs" i forhold til det som skjer eller det som har hendt.

Episoden i dusjen som jeg brakte på banen var en utrolig spesiell situasjon. Etter lang tids bruk av flogger/pisker/tau/rep/bambusrør i en lang kvelds setting river jeg med henne inn i dusjen og spyler henne ned med en kraftig vannstråle. Alt dette, den brå overgangen, painsub's "tenning" på waterbondage og tidligere opplevelser denne kvelden bringer henne inn i subspace raskt og hun står og nyter og skjelver og jeg merker hun blir mer og mer borte i sin egen verden, uten i stand til å ta imot inntrykkene.

Vannspylingen fortsatte en stund til og der inne, skjelvende i kroken forlot jeg henne, etter fem minutter går jeg tilbake, og hun står fortsatt der skjelvende og i sin egen verden, jeg geleider henne forsiktig ut, lar henne tulle seg inn i et håndkle, og bringer henne sakte tilbake til denne verden, og det er da følelsene kommer og det er viktig å være der for å ta imot slik at hun føler at alt er trygt.


Madam Jancka:


Hun kom i subspace for meg på fredag den 9.4.2010

Det vil si hun ble helt borte, å når hun begynner å komme til seg selv så begynet hun å riste og gråte, og da må en erfaren dominant ta seg om suben med en gang.
Å holde henne inn til seg å trøste og varme henne, samt at du god snakker med henne hele tiden. Hun vil da føle seg trygg, selv om hun ikke er til stede.
Må ikke finne på å gå fra en sub i en slik tilstand.
Når hun kommer til seg selv er det viktig å prate om tingene som har hendt og at suben også får ut sine følelser.

2 kommentarer:

  1. Dette er jo kjempelærerikt å lese om,ingen tvil om det.
    Jeg har nok aldri kommet helt dit painsub har kommet... Desverre (tror jeg)
    Men siden jeg stoler helt og fult påMadam så tror jeg at hun kan få meg dit hvis jeg bare hadde fått nok tid.
    Vet ikke om det burde være et mål,eller ikke men det virker jo deilig å kunne få ut følelsene etterpå...
    Supert tema,håper på mer:)
    Mvh flunde

    SvarSlett
  2. Er vel en subs drøm å komme dit tror jeg, særlig hvis en har vært der en gang og vet hvilken rus det gir. Det sitter lenge i kroppen og psyken ikke minst. Skulle nesten vært filma da en ikke får oppleve det på den måten selv.

    SvarSlett